«Det var vanskelig å prate fordi Kristian var død. Nå prater jeg tydeligere, etter at jeg ble kjent med Trine, Marita, Mariann, Åse og de andre personalet. De leste brevene for meg, mange ganger hver dag. Det er deilig å høre brevene. De handler om Kristian.»
Andreas var 16 år da han mistet sin elskede storebror Kristian. Det er ubegripelig for alle og enhver at verden kan gå videre når en du er glad i dør. Og det blir ekstra vanskelig hvis du ikke får satt ord på det du tenker og føler inni deg.
Andreas har autisme, og han opplevde at ingen forsto ham noen dager etter begravelsen til Kristian. «Kristian er død,» sa han om og om igjen. Ingen forsto.
Da brevene fra familie og venner begynte å komme, åpnet det seg en ny verden for Andreas. Han fikk ordene han trengte for å beskrive tankene og følelsene sine. Og han begynte selv å skrive. Tekstene hans ble til slutt en liten bok.
Mamma Elisabeth så hvordan brevene og skrivingen hjalp Andreas i sorgen, og hun begynte selv å skrive ned samtalene hun og Andreas hadde om Kristian.
Dette ble også sorgbearbeiding for henne som hadde mistet sin sjelevenn Kristian.
Nå har Andreas og mamma Elisabeth satt sammen tekstene sine til boka «Kristian er død». En gripende bok som kan hjelpe alle som har mistet en de er glad i.
Utdrag fra boken:
"Søndag etter begravelsen ble jeg veldig lei meg.
Da gråt jeg og gjorde mye tull.
Mamma sier at jeg sluttet å prate. Det er ikke sant.
Men ingen forsto hva jeg sa. Jeg vet ikke hvorfor.
Mamma vet heller ikke hvorfor. Hun tror kanskje at
alt ble kaos i hodet mitt fordi Kristian, broren min, er død.
Vi vet ikke så sikkert. Jeg pratet mye. Ingen skjønte ett
ord. Bare mamma og pappa noen ganger da. Jeg sa det
samme om og om igjen, og så ble jeg sint og lei meg fordi
ingen skjønte meg.
Til alle jeg møtte på, sa jeg: Kristian er død. Jeg sa det
mange ganger. Ingen skjønte noe. Ingen svarte.
Mamma sa: Andreas sier at Kristian er død!
Såpass skjønte hun.
Noen sa da: Det er trist. Så pratet de bare om noe annet.
Det var rart. Da fortsatte jeg å si at Kristian er død.
Og så sa jeg: Gravstein. Hver dag sa jeg gravstein."
Les også Andreas sin anmeldelse av
Tenkeboka - Det blå hjertet (Autisme i dag nr. 2 - 2006).
(Autisme i dag nr. 2 - 2006).
Dette prosjektet er finansiert med
Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.
Andreas Gramnæs var 16 år da Kristian døde i desember 2004. Andreas bor i Hokksund og han har en rekke interesser. Han spiller keyboard og synger i kor. Bowler og rir hver uke. Han liker å svømme og gå på kino.
Andreas er veldig sosial og er glad i å reise, gå på kafé og være sammen familien og vennene sine.
Det er Kristian som har malt bildet på coveret av boken "Kristian er død".